Takk for meg

Jeg har ikke hatt mange store kjærligheter i livet, men ’02-årgangen i Stabæk har definitivt vært én av dem! Jeg har vært så heldig å få være rundt denne herlige gjengen i mange år nå, og fulgt utviklingen til flere av spillerne siden de omtrent begynte med å spille fotball. Det har vært en fornøyelse å kunne se disse guttene vokse opp og bli bedre og bedre for hvert år, sterkere og sterkere som personer for hvert år, og disse guttene har vært viktige kulturbærere i treningsgruppen gjennom hele utviklingsløpet! Jeg er stolt av dere! Jeg er også stolt av de som har kommet inn i gruppen underveis, og som har glidd inn i miljøet, beriket laget både sportslig og sosialt, og som har tilpasset seg kulturen på en veldig bra måte! Hele gruppen skal ha skryt for hvordan spillere utenfra hele tiden har blitt tatt godt i mot i garderoben, og følt en trygghet ved å være en del av treningsgruppen.

Når Øystein og Jarle nå har tatt over, så sier de til meg: «det er en vanvittig vilje i dette laget!» Og nettopp det kjennetegner kulturen i gruppen! ’02-gjengen har blitt en hardtarbeidende gjeng, både på trening og i kamp. Treningskulturen er veldig bra, og viljen til å stå på og «gjøre jobben» er stor. Vinnerviljen er fremtredende i det meste som skjer, noe som har blitt bevist gang etter gang. Enten vi har vært blant favorittene, eller de gangene vi går inn i et seriespill eller en turnering som underdog. I finalespill har vi alltid funnet fram vårt aller beste nivå, og har ikke tapt én eneste finale på seks forsøk (41-5 i målforskjell)! Som turneringen i Trondheim sommeren 2016 virkelig var et fantastisk eksempel på! Etter en trå start, går vi sammen om å gjøre noen grep, som vi gjennomfører med et strålende kollektiv! Mentaliteten i gruppen viser seg helt unik, og det er en stor opplevelse når vi plutselig er uslåelig i de siste kampene mot lag som har vært bedre enn oss i starten av uken. I finalen spiller vi med en selvtillit og ro som Brann rett og slett ikke matcher, og vi vinner fortjent.

I tillegg til nevnte turnering i Trondheim, er høydepunktene gjennom årene blitt mange. Som da vi spilte jevnt med en hel haug internasjonale lag i Tyskland som 11-åringer, med bl.a. seirene mot FC Zürich og Hannover som høydepunkt. Som da vi raste gjennom turneringen på Lørenskog som 12-åringer med feiende flott fotball i alle kampene. Som da vi spilte 1-1 mot Liverpool i Stockholm, etter å ha ledet helt til slutten av kampen. Som da vi sjokkerte de nordiske lagene med nivået vårt i de første kampene i KB Audi Cup som 13-åringer, med 7-0 mot Aalborg og 4-0 mot Brommapojkarna. Som da vi var helt utilnærmelige i Invitational Cup i Gøteborg det samme året, hvor vi avsluttet sesongen med årets mål i finalen. Som da vi som 14-åringer dro til London og slo Chelsea 1-0 helt på tampen i en jevn kamp i deres egen hule! Som da vi snudde 0-2 hjemme mot Bærum ’01 til seier 4-2 den høsten, og med det sikret plassen i G16 interkrets året etter. Som da vi holdt nullen i fire av seks kamper mot sterk internasjonal motstand i Rotterdam som 15-åringer. Og ikke minst da vi i fjor startet seriespillet som underdogs, men spilte oss gradvis bedre og bedre, og avsluttet sesongen som et av de lagene som tok flest poeng i interkrets på høsten. Jeg står fortsatt på at den sesongen kanskje har vært den mest lærerike sesongen for alle spillerne i ’02-gruppen noen gang.

Vi har gjort store prestasjoner som lag, og i tillegg har enkeltspillere fått muligheten til å skinne. Herman og Nicolas har allerede, i en alder av bare 15 år, skrevet proffkontrakter med klubben, og flere vil ha den muligheten på et senere tidspunkt! Mange spillere har vært med å bidra opp på ’01-laget, og hele ni ’02-gutter stod til slutt igjen med NM-gull i 2017! Herman, Nicolas og Christian B. har fått landskamper i beltet i løpet av 2017. Alle disse tingene er først og fremst et stort kompliment til hele årgangen, og samtlige har vært med på å utvikle hverandre og bidratt til de som til nå har oppnådd noe ekstra! Det er viktig å unne hverandre suksess, og alle skal være stolte av at lagkameratene lykkes oppover i systemet!

Til slutt vil jeg takke alle som har vært med og bidratt rundt ’02-gjengen gjennom alle år! På trenersiden kan vi nevne helt fra 2010, hvor Gard Holme (nå Vålerenga) var med på å bidra sammen med meg det første året. Deretter Vemund Brekke Skard (nå Brummundal) i 2015 og Andreas Johansen (nå Vestre Aker) i 2016 og 2017! Dette i tillegg til Magnus Olsen som keepertrener og Simen Thøgersen og Sondre Jakobsen som fysioer. I 2018 er dere i gode hender under ledelse av erfarne Øystein Garborg og Jarle Hellesnes! Flere foreldre har bidratt med ting rundt laget, men spesielt Odd Sverre Frislie sin laglederjobb og Jens Harrison med alle sine videoer fra 2013 av, har vært helt uvurderlig! Hele foreldregruppen skal ha stor skryt for all oppfølgingen de gjør for sine gutter, og dere er alltid til stede der det skjer! Kulturen har blitt veldig bra også i den gruppen, og jeg kan med hånden på hjertet si at det har vært den beste foreldregjengen å forholde seg til som trener gjennom min karriere! Jeg håper virkelig at dere fortsetter deres store, men fornuftige engasjement for deres sønner og laget, og sånn sett hjelper Øystein og Jarle gjennom det året hvor vi alle vet at det vil oppstå følelser rundt både G19-inntak og diverse.

Jeg har nå forlatt en av mine store kjærligheter de siste åtte årene – ’02-årgangen i Stabæk – men vil definitivt følge laget tett gjennom 2018 også!

Takk for meg!

André Wilsgård