Gatelagstanker i en underlig tid

Til tider har det selvfølgelig vært både tungt og kjedelig å trene mot et mål som bare blir skjøvet lengre og lengre unna. Lysten til å spille en ordentlig fotballkamp har vel aldri vært større! Her følger noen betraktninger fra klubbens Gatelagsgeneral, godeste Espen Lindmark.

Lite smitte - mye ensomhet

Det er lite eller ingen smitte, hverken hos oss eller i andre Gatelag. Vi er nøye, vi passer på hverandre, mange er mye for seg selv, nettopp derfor ingen smitte, men desto mer ensomhet.

Vi har holdt bra sammen i hele vår og sommer, kun en uke pause har det vært. Varierende fremmøte, men det er ikke rart, det er det jo alltid.

Nå gjelder det!

Vi tro til hele teamet da Norge stengte ned. Mat og matposer ble delt ut. Runder hver uke og hyppig telefonkontakt har det vært, fra koronaen slo til mars.

«Blaa Dugnad» spanderte middag et par ganger også, det var flott. Styrkeøkter live på Facebook, der plutselig foreldre begynte å følge økter – nice. Noe koronapausen har gitt oss er god, ja til og med forbedret kontakt med Gutta. Og det er Gutta med stor G -  nettopp fordi det er en bra gjeng vi har. Så derfor aldri så galt at det ikke er godt for noe. Vi er i ferd med å bli et lag med tettere samhold, og det var en av de tingene vi skulle jobbe med i år. Bygge lag, står det i årets strategi- og arbeidsplan.

Stå sammen, se utover og se hverandre. I samfunnet er lagbygging viktig, og noe som må læres og utvikles. Det trener vi på.​ Og vi skal bli så gode!

Være sammen​

Vi skal bruke fotballens vesen for alt det er verdt, med garderobesnakk, samlinger rundt mat, dra ut på tur. Vi skal utvikle dette videre, med sosiale tiltak på andre arenaer. Vi skal bowle, vi skal spille curling, vi skal fiske og vi skal se Stabæk spille bandy. Og vi skal på landskamp når det en gang blir lovlig igjen. ​

Men akkurat nå begynner det å bli ensformig. Vask av baller, vask av kjegler, vask av hender, vask av...vi gjør det som skal til for å få til trygge treninger. Men når skal vi få på oss drakta igjen? Men så - når vi er som mest lei skjer det noe; Fotballgolf!

Den lyktestolpen, den gjerdestolpen, ut slusen til banen, nærmest 16-meterstreken og så den klyngen med løvetann som har visna nå, de som har vært yndede fotballgolf «hull» gjennom sommeren. Pasninger og skudd begynner å sitte, håper vi for brukt det - aller helst i år.

Fotballgolfen på Liertoppen er godt besøkt, også av TV2, som ville vite hvordan sesongen hadde vært. Våre egne Blaa briljerte både verbalt og på runden, kun noen få touch bak banerekorden. Da var ikke all treningen forgjeves allikevel!

Og så skal vi glede oss inderlig over at i denne veldig utfordrende tiden har vi per i dag hele fem av de faste gutta på laget ute i jobb flere ganger i uken. Det er hva noe av dette handler om –  å ta steg for steg. Vi har trua - stå på boys. Dette blir bra.

Fotballens magi

Det står noen flotte frivillige ved Nadderudhallens kafe. Når kommer bussen, hvem er med, blir vi to eller fire - tenk om det blir ti.  Så kommer bussen, og ut spretter de - en, tre, hva skjer - syv, åtte ni - vi blir jo over ti, for der kommer en på sykkel og en annen til fots.  God stemning, kaffe og noen skiver på utebordet i all enkelthet. Og så økt. 

Fotballen har sin magi, tross korona, tross at drakta henger i garderoben, tross at vi bare slår passninger og leker fotball. Det å være sammen i et lag får betydning langt utover sporten. Samvær og samhold, krangle litt, kanskje og dele utfordringer, gleder og sorger. 

Men vi gleder oss voldsomt til å sette oss i bussen med drakta på, for å reise til Plankebyen og møte FFK! Når det måtte bli. Tanken på det gjør meg glad.