Velkommen inn til Espen Lindmark

Og det er nettopp denne tryggheten på at han kommer i mål uansett oppgave som er referansen til Emil. "Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert. "Lindmark går løs på det meste med stoisk ro og lander trygt på beina.

Dette kan muligens ha noe med at han kjenner klubben usedvanlig godt å gjøre.

Stabæk-gutt hele livet

- Jeg er jo født og oppvokst i klubben. Fatter'n var i Stabæk i hele sitt liv, så da jeg var syv -åtte år, gikk på Grav skole og ville begynne å spille fotball var det totalt uaktuelt å velge noe annet enn Stabæk, forteller Espen.

Da det etter hvert som Espen grodde til viste seg at han bare var nesten god nok til å komme skikkelig langt som spiller, bestemte han seg for å ha det gøy på hobbynivå.

- Jeg fant ut at jeg ikke ville bruke masse tid på det som nok hadde blitt mye benkesliting i Stabæk, og hadde i stedet masse glede av fotballen om spiller i andre klubber i Bærum øst. Og jeg oppdaget etter hvert at jeg trivdes enda bedret som trener enn som spiller.

Schelvan og Ingo på døra

Tidlig på syttitallet kombinerte Espen kiosk- og trenerjobb for Øvrevoll BK's kvinnelag på Jar-myra, og etter militærtjenesten ble han leder i Fossum i en lang og god periode. Men en vakker dag tok Tom Schelvan og Ingo kontakt med unge Lindmark, han var ønsket som trener for Stabækgutter.

- Jeg trente først guttelaget i flere år, før jeg ble en del av teamet rundt det som skulle bli Stabæk Junior Elite. Dette holdt jeg på med en god del år - mye reising med turneringer og NM-kamper. Veldig gøy!

Det må selvfølgelig nevnes at alt det Espen hadde bedrevet så langt for klubben, var ved siden av først skole og så full "vanlig" jobb.

-Glemmer aldri intervjuene med Bob

Med begge beina godt plantet i Stabæk Fotball fikk unge Lindmark virkelig nytte av potet-egenskapene sine. I 2006 ble han en del av frivillig-gruppen på Vip'en, i 2008 satt han både i junior- og klubbstyret, etter hvert fikk han også ansvar for Nadderud Idrettspark.

- Jeg har vært intervjuer på VIP'en siden 2009, det har vært en reise fra Belsvik til Kjønø, og fra Solskjær til Grindhaug. Og uten forkleinelse for noen; jeg vil aldri glemme pratene og intervjuene med Bob Bradley. Husker at han en gang med sitt gode smil sa; "For once Espen, give me some proper questions in the VIP tonight". Og det var selvfølgelig ikke vondt ment. Husker også godt smilet hans da jeg startet et intervju med betydningen  av et sitat han elsket, "The ties that bind" fra låta til Bruce Springsteen.

Lindmark&Jansen jobbet tett sammen med kvinnefotballen i stabæk.

De årene gutta spilte på Telenor Arena var Espen engasjert i Nadderud stadion rundt arrangement, utleie og garderober. Espen har også vært innom markedsavdelingen, og ikke minst kan han føre opp erfaring som vikarierende mediaansvarlig på sin CV. Ikke verst! I tillegg var han administrativ leder for kvinne- og jentesiden i mange år - parallelt med oppbyggingen av Gatelags-fotballen.

Gatelaget 

- Fredrikstad var først ute med gatelag, og  i 2013 kom Asker og Stabæk etter. I en god periode var det kun disse tre lagene som slåss om seirene. Det er jo ganske flott at i løpet av mine år som ansvarlig for Stabæks gatelag har ligaen har vokst fra 3 til 28 lag!

Lindmark var med på å etablere Gatelagsstiftelsen i 2015, og var styreleder og styremedlem de første årene. Nå er det de mange løpende oppgavene rundt Stabæks gatelag som tar det meste av Espens tid.

- Dagene er både Innholdsrike og varierte. Fra å koke kaffe til ukentlige treninger og kamper, til å håndtere søknader og rapportering både til Fotballstiftelsen og til Bærum kommune. Oppfølging av spillerne i forhold til rådgivning for rus og psykiatri, og kontakt inn mot Nav og politikerene våre står også på listen over mine oppgaver.

I tillegg er oppfølging av spillere en til en, samt å hjelpe til med å løse ulike spørsmål og utfordringer viktige oppgaver for teamet rundt gatelaget. Og ikke minst kommer ad-hoc oppgavene, som ofte handler mest om å være et medmenneske når verden går i svart og noen virkelig sliter.

Døgndrift

- Vi har vært ute både noen sommer- og vinternetter og lett etter folk vi ikke får kontakt med, og vi har tilbrakt mange timer i telefonsamtaler når noen trenger å lette seg litt. Tunge tanker dukker jo gjerne opp nattestid, sier Lindmark, og gir oss et eksempel på hvordan radaren til teamet rundt gatelaget fungerer.

- Jeg var i selskap - veldig godt lag og høy stemning - da en av gutta ringte. Jeg rakk ikke å svare før samtalen ble brutt, og da jeg forsøkte å ringe opp fikk jeg ikke svar. Da lyser alle varsellamper hos oss som jobber med gatelagsgutta. Jeg var på vei ut døren og i ferd med å sette i gang apparatet for å få han lokalisert, da jeg plutselig fikk svar på mitt anrop. "Hallå Espen, jeg skulle bare spørre om et praktisk råd, men jeg har funnet ut av det. Sees!". 100 kilo lettere fortsatte jeg festen.

Beste Stabæk-minne: Cup'en i 1998. Ukene inn mot Cup-finalehelgen glemmer jeg aldri. Heller ikke samlingen på Jeppe-kjeller'n på Vindern der ungene våre fikk ansiktsmaling av klubbnomade Erik Espeseth.

Beste Gatelagsminne: Det må bli utviklingen vi har hatt. Skape et lag, vennskap, se mestringen øke og lykken hos spillerne når de stadig tar steg. Vi har aldri hatt så mange gatelagsspillere som har kommet ute i jobb som i 2021.

Verste Stabæk-minne: Nedrykk i 2004. Jeg satt på Ullevaal mellom sønn Martin og vår gode nabo som begge strigråt. Jeg forsøkte å trøste men hadde jo bare lyst til å grine selv.

Verste Gatelagsminne: Når vi mister spillere. Det kan skje plutselig - folk som ser ut til å kose seg og ha det fint med gatelagsfotballen, forsvinner plutselig. Det er veldig trist.